Gandhi står der, med ørens små bevegelser og et blikk som rommer visdom. En kraftpakke i rolig innpakning.

– Han ser kanskje ikke så rask ut nå, men han er god til å slappe av, sier rideinstruktør Stine Marie Gøtesen-Søraa og klapper varmblodstraveren kjærlig på manken. Det er ikke hastverk i bevegelsene, men det er heller ingen tvil – det er noe med denne hesten. Noe stort.

Stine har brukt livet sitt på dressur – på presisjon, balanse og det elegante samspillet mellom hest og rytter. Travverdenen var lenge bare et fjernt nysgjerrig blikk – helt til den traff henne med full kraft. Nå er det ingen vei tilbake. Hun smiler:

– Ja, nå har jeg blitt «travtrener», da, sier hun og ler.

Hun er ikke den første som krysser grenser i hestesporten, men det er noe med måten hun gjør det på – ektefølt, lidenskapelig og med stor respekt for hesten.

– Det er jo dressur jeg hovedsakelig driver på med, men jeg har alltid hatt en interesse for hest generelt og synes det er spennende med alle grener innenfor hestesport. Jeg tenker vi kan lære noe fra hverandre. Mange hestemennesker er flinke, og man kan hente noe fra alle grener, mener jeg. Trav har jeg alltid vært nysgjerrig på for det er høy fart, og noe helt motsatt enn dressuren.

Fra ridehus til travbane

Julen 2024 ga henne mer enn høytid og julelys. Da kom Gandhi inn i livet hennes – en erfaren varmblodstraver, men kanskje ikke med hele potensialet utfoldet. Det tok bare fire starter før duoen klinket til med seier på Klosterskogen. En seier med styrke. En seier med sjel.

– Det var magisk å ta sin første seier som travtrener, selv om jeg synes den kom fort. Men det er kjempegøy og veldig gøy å hente frem et ekstra gir hos Gandhi som har vært travhest i noen år. Han følte seg tydeligvis hakket bedre etter litt dressur- og mobilitetstrening, sier amatørtreneren.

Gandhi kom til Stine via travmiljøet – etter tips fra travparet Josefine Eilertsen og Adrian Solberg Akselsen, samt travtrener Joakim Hansen. Det var ikke første gang Stine tok sjansen på trav. Før Gandhi var det kaldblodshesten Hage Storm, men løpet han skulle skinne i, ble i stedet slutten på hans travkarriere.

– Jeg kjøpte en kaldblodstraver for noen år tilbake, Hage Storm. Jeg holdt på med ham i ett år, men så kom den ut i et løp og da var det game over. Han fikk problemer med et bakbein. Nå forsøker vi å finne en ny karriere for ham og bruker ham litt i rideskolen.

Kjærligheten startet på Tjøme

Stine er et ekte hestemenneske. Opprinnelig fra Lørenskog, men med en kjærlighet til hestelivet som startet i fjøset på Tjøme – og utviklet seg til en livslang lidenskap.

– Selv startet jeg med hest litt tilfeldig. Alltid vært glad i dyr, og tilbragte mye tid hos mormor og morfar på Tjøme om sommeren. Da startet jeg egentlig i fjøset. Var oppe klokken 05:00 og hjalp til der, men det var ikke så populært hos morfar. Han mente det luktet vondt der. Da gikk jeg heller i stallen, og slik har det vært siden, forteller Stine og ler.

Som 16-åring tok hun valget. Ikke fordi hun måtte. Fordi hun ville – på innsiden. Fordi det ikke fantes noen annen vei.

– Jeg begynte å ri aktivt da jeg var rundt 11 år, og ble bitt av basillen. I tillegg er jeg en praktiker, så det ble mer og mer stall og mindre og mindre skole. Plutselig fikk jeg et jobbtilbud da jeg var 17 år av en hestetrener. Da var det ingen vei tilbake.

Nå driver hun Stall Gøtesen, hvor 24 hester fyller dagene med gnist og utfordringer – rideundervisning, trening og oppstalling. Et hesteliv i fullt gir.

Vil satse på trav

Etter mange år i dressursporten tok Stine steget inn i en ny verden. Følelsene er sterke – og en ny lidenskap tent.

Det hele startet med Gandhi – en hest som raskt viste seg å ha mer å by på enn bare fart. Og for Stine har overgangen til trav ikke bare vært en ny retning, men en utvidelse av horisonten som rytter og hestemenneske.

– Det er nesten litt skummelt, for det har gått så bra – nesten for bra. Jeg er vant til å måtte jobbe lenge og tålmodig for slike resultater. Men Gandhi… han kan dette her. Han er godt grunntrent, og kanskje har han bare fått en ekstra gnist med litt endring i hverdagen og en ny måte å trene på.

Med blikket rettet fremover ser Stine tydelig koblingen mellom to verdener mange anser som svært ulike. For henne gir kombinasjonen mening – og styrke.

– Trav- og dressurhester trenger mange av de samme kvalitetene, men de bruker dem på ulike måter. En travhest skal være utholdende og rask, mens en dressurhest skal være smidig og sterk. Det jeg ønsker å tilføre Gandhi fra dressurens verden, er den grunnleggende basistreningen – takt, løsgjorthet og kontakt. Det er den treningen som skaper bærekraftige hester.

Finne balansen

Gandhi får variert trening – to travøkter i uken på Jarlsberg, kombinert med rideturer, mobilitetstrening på bane og longering. Etter løp får han fri. Det handler om å finne balansen – ikke bare fysisk, men også mentalt.

– Det handler om å holde treningen variert og meningsfull. Lese hesten, forstå hva den trenger, og hele tiden bygge på det grunnleggende. En glad hest yter sitt beste. Men det er en hårfin balanse – man må kreve noe for å utvikle dem, uten å gå for langt. Det er det som er kunsten.

– Jeg har egentlig bare lyst til å ha det gøy og se hvor veien går. Men ja, jeg har absolutt lyst til å satse mer på trav fremover. Jeg kjenner at det gir meg noe – det gir motivasjon og energi, også inn i dressuren. De to disiplinene løfter hverandre, og jeg føler at jeg vokser som rytter av å få drive med begge.