Fjordhesten - eller fjordingen - er en av de eldste og mest gjenkjennelige hesterasene i verden, med røtter som strekker seg helt tilbake til forhistorisk tid. Den robuste og allsidige hesten har spilt en nøkkelrolle i Norges landbrukshistorie, og dens distinkte utseende og tilpasningsevne har gjort den populær både som arbeidshest og fritidshest.
Fjordhesten, også kalt vestlandshesten, har sin opprinnelse på Norges vestkyst. Mange mener at dagens fjordhest stammer fra hestene som fulgte vikinger på tokt, og man har funnet lignende hester i gamle gravhauger fra vikingtiden.
Gjennom århundrene ble fjordhesten selektivt avlet frem for å være sterk, utholdende og egnet til de krevende forholdene langs kysten på Vestlandet. Fjordhesten var spesielt viktig for bønder, hvor den ble brukt til alt fra jordbruksarbeid til transport og kløving.
Som mange andre arbeidshester, opplevde også fjordhesten en nedgang i antall etter mekaniseringen av landbruket på 1900-tallet. Behovet for hester ble sterkt redusert, og fjordhesten, som i sin tid var et symbol på norsk selvberging og nasjonal identitet, ble truet. Det ble imidlertid lagt ned stor innsats for å bevare rasen gjennom organisert avl og statlige tiltak. Fjordhestens betydning som kulturbærer og dens tilknytning til norsk historie bidro til å redde rasen fra utryddelse.
Fjordhesten er kjent for sin styrke, utholdenhet og sitt rolige, stabile temperament. Den har en solid og kompakt kroppsbygning med sterke ben og et karakteristisk utseende. Hesten er ofte brunblakk, med en mørk stripe som går fra manken og langs ryggen til halen, kjent som «ål», men det finnes også fire andre godkjente farger: grå, ulsblakk, rødblakk og gulblakk.
Fjordhesten er populær som terapi- og familiehest på grunn av sitt vennlige og tålmodige vesen. Rasen tåler tøffe værforhold og er kjent for å være svært tilpasningsdyktig. Fjordhesten brukes ofte i konkurranser, innen kjøring, dressur og fjellridning, og har til og med bevart sin rolle som arbeidshest i enkelte deler av Norge.
Avlsarbeidet med fjordhesten fokuserer på å bevare rasens styrke og utholdenhet, samtidig som den avles for å være vennlig, rolig og lett håndterlig. Fjordhesten er dessuten en av få raser som avles i stort sett samme utseende og egenskaper som for hundrevis av år siden. Det pågår et omfattende bevaringsarbeid for å sikre rasens fremtid, og fjordhesten anses nå som en nasjonalskatt i Norge.
Opprinnelse: Vestlandet, Norge.
Størrelse: Mankehøyde 135–150 cm. Vekt: 400–500 kg.
Kjennetegn: Kompakt og muskuløs, ofte med blakk pelsfarge og mørk ålstripe langs ryggen. Robust, utholdende og vennlig.
Historie: En av de eldste hesterasene i verden, med historisk bruk som gårdshest. Avlet i Norge siden vikingtiden, og har vært en del av norsk kulturarv i over tusen år.
Bruksområder: Allsidig bruk som kjøre-, ride- og arbeidshest. Svært populær i norsk landbruk og rekreasjon.
Antall: Ca. 5000 individer.
Status: Truet. Fjordhesten er en av Norges mest kjente raser, men bestanden er fortsatt under press, og det jobbes kontinuerlig med bevaring.
Fjordhesten har røtter som strekker seg tilbake til forhistorisk tid. Den spilte en viktig rolle for vikingene, brukt til både transport og jordbruk. Foto: Ina Herstad/Norsk Fjordhestsenter
1910
Utgivelsen av den første offisielle stamboken for fjordhesten markerer starten på organisert avl og dokumentasjon av rasens avstamning.
1943
Under andre verdenskrig fikkavlsarbeidet et kraftig løft, med en topp på hele 13.000 parede hopper i 1943.
1949
Norsk Fjordhestlag ble stiftet for å organisere og systematisere avlsarbeidet, samt fremme bevaring og bruk av fjordhesten.
1961
Fjordhesten begynner å bli eksportert til land som Tyskland, Nederland og USA, hvor den blir verdsatt for sin allsidighet og styrke. Foto: Ingvild Rydjord Hansen/Norges Fjordhestlag
1965
Mekanisering av landbruket truer rasen, men takket være statlige tiltak og bevaringsarbeid blir bestanden stabilisert.
1980
Fjordhesten opplever en renessanse som familiehest, brukt til ridning og kjøring, noe som bidrar til økt interesse og avlsaktivitet.
1989
Norsk Fjordhestsenter ble opprettet i Nordfjordeid, som er et samlingspunkt for fjordhest med Veslandet som kjerneområde for avl. Foto: Norsk Fjordhestsenter
1995
Fjordhesten får sin første avlsplan som nedfeller hvilke egenskaper som skal vurderes.
1996
Fjordhesten får offisiell status som nasjonal hesterase i Norge, og anerkjennes som en viktig del av landets kulturarv.
Hesten er stjernen i vårt produkt. Derfor er det viktig at den har det bra, både i og utenfor banen. Sammen med våre gode samarbeidspartnere er vi med på å bidra til bedre hestevelferd for løpshester.
Hesten har alltid vært mer enn bare en arbeidshest. Den er også en unik terapeut og miljøskaper, med evnen til å bringe mennesker sammen og fremme positiv utvikling.
Våre norske hesteraser er en uvurderlig del av vår kulturarv. Gjennom tett samarbeid med Norsk Hestesenter og lokale avlslag, jobber vi aktivt for å bevare disse verdifulle rasene.