– Onsdager er ukas høydepunkt, sier hun og legger hånda på vogna hun straks skal sette seg i. Før hun fortsetter:

– I dag får jeg endelig være sammen med hestene igjen!

Et fall endret alt

For Lene har hest vært en del av livet siden hun var 14 år. 46-åringen har sittet i rullestol siden hun var syv år grunnet sykdommen cerebral parese. Terapiridning begynte hun med allerede i 1993, og fant fort et fellesskap og en ro hun aldri hadde kjent på tidligere.

– Jeg husker den første gangen jeg satt på hesteryggen. Det var som å fly. Hesten bar meg, og plutselig var det ikke så mye jeg ikke kunne klare, sier hun stille.

I 2019 endret alt seg. Under en ridetime mistet hun balansen da hesten svingte. Det førte til at hun måtte slippe taket med alvorlige følger. Snurret rundt, falt av hesten og brakk skive tre i ryggen.  

 – Jeg husker at jeg tenkte: «Jeg må opp igjen», forteller hun, og fortsetter:

– Jeg sa til ridelæreren min mens jeg lå på bakken: Jeg skal ikke slutte å ri!

Slutt på ridningen

Men skadene gjorde sitt. Etter måneder med opptrening, måtte hun erkjenne at ridningen måtte legges på hylla. I stedet fant hun tilbake til hestene på et annet vis to år etter ulykken.

– Det var trist å ikke kunne ri, men jeg fikk en ny sjanse. Nå får jeg sitte på i hestekjerre istedenfor, og det er helt fantastisk. Bare jeg får være sammen med hestene, er jeg lykkelig.

Les også

– De beste terapeutene går på fire ben!

Les mer

Lene sitter godt tilbakelent og gleder seg til turen på rundt en times tid. Når hesten trekker vogna stødig fremover, skjer det noe med henne.

– De er så kloke, sier hun og ser fremover på hestene som trasker rolig foran, med et kjempesmil om munnen.

At hesten kan gjøre en forskjell for mennesker, er ikke tilfeldig. På Søndre Aas gård har de lang erfaring med å bruke hest som en del av helsefremmende tiltak.

– Vi ser det hver uke, sier hesteentusiast Sara Kinge Bergland som er ansvarlig for hestene på gården, og fortsetter:

Gode mennesker

Hun har selv levd et helt liv med hest. Foreldrene startet tilbudet på Søndre Aas gård og miljøsenter allerede på 70-tallet, og i dag rommer gården både rideskole, terapiridning og kjørekurs.
 – Vi skal lage gode mennesker, sier hun.

– Gjennom hesten lærer man empati, ansvar og samarbeid. Hesten dømmer ingen, men speiler deg. Den viser deg hvem du er, både på godt og vondt.

Sara løfter blikket mot en av de andre terapitimene som pågår denne dagen på gården. I tillegg til Lenes time, kjører de også to partier med terapiridning for barn og unge på rundt 45 minutter hver. Barna starter på ridebanen før de rir rundt i flott landskap med ledsagere, fysioterapeut og frivillige. Barna lyser opp med engang de kommer seg oppå hesteryggen.

– To av hestene som er med på terapitimen her i dag, er tidligere travhester som til sammen har kjørt inn 500.000 kroner, sier Sara stolt.

– Vi bruker de særnorske rasene: dølahest, fjording, lyngshest og kaldblodstraver. De er rolige, sterke og tålmodige. Perfekte som terapihester. Mange av dem har hatt et travliv før, og nå gir de tilbake på en annen måte. Det er utrolig fint å se, stråler hun.

Et viktig løft

Hos Hest og Helse er de glade for at stadig flere får øynene opp for det Sara og Lene ser hver uke, hesten som helsefremmende.
Emilie Charlotte Libowitz, styreleder i Hest og Helse, forteller entusiastisk om prosjektet de nå får satt i gang, takket være støtten fra Norsk Rikstoto.

– Vi er superglade! Disse midlene gir oss mulighet til å gjennomføre en landsdekkende informasjonskampanje om hestens betydning for folkehelsa.

Hun fortsetter: – Hesten gir mer enn fysisk aktivitet. Den gir ro, mestring og fellesskap. Mange som sliter psykisk eller sosialt, finner trygghet i møtet med hesten. Stallene er fantastiske inkluderingsarenaer, det er folkehelsearbeid i praksis.

Hest og Helse ble stiftet i 1971 av Erling Stordal – kjent for opprettelsen av Beitostølen Helsesportsenter og Ridderrennet, og har i dag nær 300 medlemmer over hele landet.

– Målet vårt er at hesteassisterte tilbud skal bli en naturlig del av offentlige helsetjenester, og i 2027 arrangerer vi den internasjonale HETI kongressen i Oslo. Vi håper at midlene fra Rikstoto kan bidra til å vise frem heste-Norge til et internasjonalt publikum, og vise beslutningstakere i Norge omfanget av betydningen av hesten som en helsefremmende aktør.

Les mer

13 Rikstoto-millioner til 30 hesteprosjekter

Les mer her

Tilbake på gården er hestene klare for tur og Lene sitter i vogna. I dag er det to hester som skal dra henne, og Sara sitter bak tømmene. Lene puster dypt inn før hun sier:

– Jeg var litt nervøs den første gangen jeg kjørte etter ulykken, men hesten kjente meg igjen. Han snudde hodet og så på meg, som for å si: «Det går bra, jeg passer på deg.» Da kjente jeg at alt falt på plass.

Vogna begynner å rulle. Hjulene knirker lett i grusen. Lene smiler bredt.
– Dette er fantastisk, sier hun.

Når timen er over, stryker Lene hånda over hestens kinn og koser lenge med hesten før hun takker for turen.
– Jeg tror hesten vet hvor mye han betyr for meg, sier hun.

Sara står ved siden av og nikker. For Lene handler terapitimene om mer enn trening. Det handler om å føle seg hel igjen.