Andrea gir travhester nytt liv etter løpskarrieren

22-åringen fra Oppsal i Oslo jobber med å omskolere travhester til ridehester. Denne ettermiddagen møter vi henne sammen med hestene Au Revoir d’Eestino med kallenavnet Arve og Reggae d’Estino med kallenavnet Rauen.

I stallgangen gjør Andrea seg klar til dagens ettermiddagsøkt. Hun fletter håret, tar på seg hjelm og ridesko, før hun saler opp den rødbrune hesten, Rauen.

– Jeg driver først og fremst med det jeg gjør fordi jeg er veldig glad i hester, sier hun og koser med hesten hun straks skal ut å ri.

– Det gir meg en enorm mestringsfølelse å jobbe med de snille og gode hestene her, fortsetter hun.

Hun gir hesten et lite kyss før hun sier:   

– Travhester er ekstra spesiell. De er flinke i løp, men kan også bli veldig gode ridehester.

Se filmen med Andrea her:

Lærevillige hester

Ifølge Andrea er travhesters største styrke, viljen til å jobbe.

– Travhester er utrolig lærevillige. De vil prøve nye ting, og de har et sterkt arbeidshode. Når du jobber med dem, er de på, de ønsker virkelig å både forstå og prestere.

Hun forklarer at hestene er vant til struktur og oppgaver, noe de tar med seg videre.

– Tidligere travhester er påskrudd for å lære. Det gir en veldig god følelse, både for meg og for hesten, når vi får til noe sammen, sier hun svært fornøyd.

Nye vaner for hesten  

Utenfor stallen henter Andrea en krakk og løfter seg oppå hesten. Sammen rir de rolig bort mot bakken, der treningen skal gjennomføres.

I solnedgangen setter hun hesten i arbeid med galoppintervaller.

– Vi gjør dette for å styrke bakdelen og ryggen på hesten, forklarer Andrea.

På vei tilbake forteller hun at mye av grunnlaget allerede er på plass hos travhester.

– Så det å venne travhester til sal for eksempel, går ofte veldig fint.

Den største overgangen handler om tempo.

– De er jo vant til tempo og prestasjon så det er viktig å lære dem å roe ned, det å kunne ta ting i et roligere tempo, det er kanskje det viktigste vil jeg si.

Hun legger til:

– Samtidig må de lære seg nye signaler og lære en annen måte å bruke kroppen sin på. For eksempel skal ikke en ridehest henge i bittet, slik travhester lærer seg. Ridehester skal bære seg mer fra ryggen/bakparten, forklarer hun.

Mer variasjon i hverdagen

Tilbake i stallen løsner hun salen, tar på et dekken og forteller at hestene som omskoleres får en mer variert hverdag.

– Det blir jo ulike rideturer, dressurtrening, i tillegg til bomarbeid på flere ulike og kreative måter. Det er så mye mer man kan gjøre med hestene enn bare å trene og løpe på en bane.

Hun mener også at variasjon er viktig for trivsel.

– De er jo litt som oss mennesker, de liker å lære nye ting, og i tillegg kjenne på mestring.

Arve fant raskt sin nye rolle

I solnedgangen på Bjerke ønsker Andrea å vise oss en av de andre hestene. Nemlig Arve. I det hun går mot innhegningen kommer Arve raskt bort. Han søker kontakt og vil ha oppmerksomhet og kos.

– Han var lite redd da han først kom hit, men godt vant til å bli kjørt. Vi startet rolig med sal og hodelag, og han tok det veldig lett. Så utviklingen med Arve gikk egentlig ganske raskt. Hun legger til:

– Det tok ikke lange tiden før vi plutselig satt på han. Så alt med Arne har egentlig vært en lek. Vi har ridd tur, hoppet litt og jobbet med dressur.

– Arve er et godt eksempel på hvor mye som bor i disse “gamle” travhestene, også etter løpskarrieren.

Nå, etter omskoleringen har hun funnet et nytt hjem til favoritthesten sin, og forteller at hun grugleder seg litt, men at hun vet han kommer til å trives helt utmerket.

– Han skal videre til Løten i Minnesund, og jeg håper å få hilst på han så lenge den nye eieren tillater det.

Et liv etter løpsbanen

Omskolering gir nye muligheter for hester som avslutter løpskarrieren.

– Noen travhester kan ikke gå løp gjennom et helt liv. Derfor er det utrolig fint å vite at de kan brukes til ganske mye også etter travkarrieren.

– De fleste har jo mye igjen å gi. Da handler det om å finne ut hva som passer aller best for den enkelte hesten.

Svært opptatt av utegang

Andrea fortsetter å gi Arve masse oppmerksomhet og kos, i det hun sier:

– For meg handler god hestevelferd om flere ting. Nok utetid, riktig trening tilpasset hver enkelt hest, samt daglig stell.

– En hest kan jo ikke bare stå stille. Hester trenger å bevege seg og få stimuli, men igjen, det handler om balanse. Sosial kontakt er også viktig.

– Hester er jo flokkdyr, så selv om ikke alle går sammen hele tiden på utegang her på Bjerke, er det viktig at de har andre hester rundt seg.

Andrea er også svært opptatt av trivsel.

– Jeg kunne holdt et helt foredrag om dette, for det er så mange tegn på om en hest trives eller ikke. En hest som trives er ofte blank i pelsen, rolig i kroppen og imøtekommende. Det er også et veldig bra tegn hvis hesten kommer mot deg og ønsker å være med deg, slik som Arve gjorde nå.

Riktig hjem til riktig hest

Når omskoleringen nærmer seg mål, begynner arbeidet med å finne riktig hjem.

– Når hesten er ferdig omskolert, eller er på god vei inne i treningen til å bli omskolert er målet mitt å finne et hjem som passer det hesten skulle trenge. Noen travere liker seg utenfor banen, for eksempel som turhest, mens andre viser seg å funke veldig bra innen en annen type gren som for eksempel sprangridning eller dressur.

– Da er hovedfokuset å finne et hjem som passer behovene til akkurat den spesifikke hesten. Mitt mål er å alltid lete etter et for alltid hjem til hestene jeg omskolerer. Det er også viktig for meg å garantere et godt hjem og et godt stell for dem. Hun fortsetter ivrig:

– Samtidig som man alltid vet at en traver høyst sannsynlig har bakgrunn fra en løpsbane. Noen hester trenger mer tilrettelegging etter løpskarrieren sin, mens andre viser seg å trives godt som ridehest og tar utfordringen lettere. Derfor prøver jeg å finne en match ut fra hva hesten trenger.

Et samarbeid i utvikling

– Det viktigste jeg har lært av dette, er nok lederskap. Du må være tydelig, ta ansvar og tørre å sette grenser.

– Du bygger et samarbeid, og når du får det til, gir det en helt egen følelse, avslutter hun.