Den ni år gamle vallaken Langlands Balder understreker budskapet ved å stampe utålmodig i bakken.

– Det er en stor del av min jobb og filosofi at hesten skal ha glede av både å konkurrere og trene, forteller hun.

Heidi Moen (46) har jobbet fulltid med hest siden hun var 19 år gammel, og hun er i dag en av landets aller beste kvinnelige travtrenere. Hestene har gitt henne alt, både i jobben og som liten jente.

– Stallen har nok reddet både meg og mange andre unge. Det er et fristed.

Å ta vare på hestene er derfor en selvfølgelighet for Heidi.

Naturlig hestehold

Heidi er levende opptatt av at hestene skal få leve det hun kaller gode hesteliv, de skal få dekket alle sine naturlige behov.

– Hester er sosiale dyr, så det er viktig at de får gå i flokk på store uteområder. Travhester liker å løpe om kapp og de trenger variert trening. Helst ute i naturen, hvor de får trent både balanse og koordinasjon. Og utfordret både hode og kropp.

Hestene til Heidi blir ridd i det vakre terrenget rundt gården i Valdres. Det kommer godt med når travkarrieren er over og de kan få et langt liv som tur- og brukshester.

Hestens mestringsfølelse er nøkkelen til trivsel

En travhest er ikke bare et stort dyr som fysisk må utfordres. Faktisk så trenger de også å kjenne på mestring, akkurat som rytteren.

Heidi forteller at hester har mestringsfølelse.

– Det er ikke tull engang. Man merker det lett – de har et stort behov for å kjenne på det. Når de lykkes på travbanen, ser man det på hele hesten etterpå. De får en annen selvtillit, form og humør. De er rett og slett mer fornøyde.

Dyrevelferd kommer først

Camilla og Tuva gjør klar Balder. Han skal endelig ut og trene. De spenner på seletøy, en solid treningsvogn av typen rockart og en pulsmåler.

– Travhester liker å gi full gass, så jeg må passe på at de ikke trener for hardt, forteller Heidi.

Heidi, som har drevet med hest hele livet, har et eget blikk for å lese hestens tilstand, men hun forteller at hestene, som er byttedyr, er flinke til å skjule feil og skavanker.

–Vi bruker pulsmåling og laktattesting regelmessig for å overvåke intensiteten og kvaliteten på treningen. Det er ikke alltid like lett å merke hvordan hesten responderer, så disse målingene gir oss en mer presis vurdering. 

Tar pulsen på hesten

Ved å måle hestens puls kan Heidi se hvordan hestekroppen håndterer belastningen, mens laktatnivåene i blodet gir en pekepinn på hvor raskt melkesyrenivået stiger.

Dette er viktig for å sikre at hesten ikke overbelastes og for å tilpasse treningsprogrammet til hver enkelt hest, slik at dyret utvikler seg gradvis uten å pådra seg skader eller overtrening.

Disse målingene hjelper å få en helhetlig forståelse av hestens kapasitet og helse, noe som er avgjørende for å kunne opprettholde en god balanse mellom trening, restitusjon og trivsel.

– Jeg har bedre kontroll på helsa til hestene mine enn på dattera mi og meg selv. Ja, mannen min sier at i sitt neste liv vil han bli travhest, for han mener at hestene har det bedre enn han, ler Heidi.

Les også

– De nasjonale hesterasene er en viktig del av norsk kulturarv

Les mer

Norsk Rikstoto sikrer at travsporten ikke dør ut

I skogholtet, et lite stykke opp i fjellet, rir Heidi og stalljentene. Solstrålene treffer grantrærne, og innsjøen har en lav tåke over seg. Brummingen fra hestene er i samspill med fuglekvitringen. Lyngen presses ned av hovene. Gi det litt tid, så spretter den opp igjen som om ingen har gått der.

–De store dyrene er faktisk ganske skånsomme, sier Heidi, mens hun kikker på hestene sine i skogen.

–Vi er jo veldig heldige som får lov til å drive med dette, det er ingen selvfølge.

Heidi vet godt at å drive med hestehold er kostbart, og hun har blitt stadig mer klar over hva overføringene fra Norsk Rikstoto betyr for hele Heste-Norge. Rikstoto bidrar med over 500 millioner kroner årlig til hestehold i Norge. Dette går til blant annet til ridekurs, utdannelse av ridelærere, avlsarbeid og bevaring av norske hesteraser. Alt dette fører til en rekke positive ringvirkninger:

– Hvis travsporten blir borte, vil det få store konsekvenser for alle som driver med hest i Norge. Da blir det færre hovslagere og transportører, veterinærer og klinikker, utstyrsleverandører og fôrprodusenter, mener Heidi.

Heidi forteller at hestesporten i Norge er avhengig av kontinuerlig støtte og engasjement for å overleve.

– Uten bidrag fra Rikstoto ville mange av sportens viktigste aktører slite med å opprettholde driften. En svekkelse av denne støtten kan føre til en drastisk nedgang i antall aktive, og i verste fall true hestesportens eksistens i Norge.

– Alle vil merke det, så jeg tenker at det er viktig at vi står sammen og jobber for at det blir flest mulig hester i Norge, lyder oppfordringen fra Heidi.