I Norges langstrakte land finner vi fire nasjonale hesteraser, som hver på sin måte har farget vår kultur og levemåte. Før var hesten traktor på gården og transportør av varer og folk. I dag kan den være både læremester, bestevenn og konkurransekamerat.
Våre nasjonale hesteraser er dølahest, fjordhest, nordlandshest/lyngshest og den norske kaldblodstraveren. Disse rasene har en felles historie, men har blitt avlet frem på grunn av ulike behov i ulike deler av landet.
– Hvis ingen driver avl av de nasjonale hesterasene, så blir det ikke flere av dem, og da vil de til slutt dø ut
De norske hesterasene har en felles historie, men ble avlet frem på grunn av ulike behov i ulike deler av landet.
– Fjordhesten er fra Vestlandet, og her trengte man en liten, stødig hest som kunne klare seg i ulendt terreng. Den enda mindre nordlandshest/lyngshesten er like god i terrenget, og egner seg dessuten til transport over lange avstander.
– Dølahesten og kaldblodstraveren har felles opprinnelse fra Østlandet, og ble avlet i to retninger: Arbeidshesten ble til det vi idag kjenner som Dølahest, mens den noe lettere skysshesten ble til Kaldblodstraver.
Therese mener at de nasjonale hesterasene er allsidige, og kan brukes til nesten alt.
– De er stabile og stødige – både fysisk og mentalt, forteller Therese mens hun lar blikket vandre over de fire hestene som skritter rundt henne i den store ridehallen.
De ulike rasene har unike karaktertrekk, men er forent i en slags felles eleganse. På samme måte som alle norske bunader er ulike, men allikevel har mye felles. Og vekker den samme, stolte nasjonalfølelsen.
Therese forteller at de norske hesterasene har et temperament som gjør at de klarer å tilpasse seg ulike situasjoner.
– De forstår når det er tid for full fart og maksimal innsats. Men når lille Lise sitter på ryggen, roer de seg ned. De tar vare på rytterne og eierne sine på en helt spesiell måte. Dermed kan til og med fyrige kaldblodstravere brukes i terapiridning.
– Det er noe helt unikt med hester som kan delta i verdensmesterskap i sportskjøring det ene øyeblikket, og ta vare på en fire år gammel jente i det neste.
Therese, som arbeider med flere hesteeiere rundt omkring i Norge, forteller at mange føler en stor personlig tilfredsstillelse over å bidra til å bevare en rase som har eksistert i hundrevis av år.
– Det er noe helt spesielt ved å ha en norsk hest og vite at man bidrar til å holde disse rasene i live for kommende generasjoner, mener hun.
Ifølge Rio-konvensjonen har Norge et spesielt ansvar for å forvalte og ivareta de nasjonale hesterasene.
– Bevaringsarbeidet er avgjørende for å opprettholde genetisk variasjon, kulturell arv og bærekraftig bruk av hest i fremtiden, forteller Therese.
Ved å bevare norske hesteraser sikrer vi at viktige deler av norsk historie og tradisjoner videreføres til kommende generasjoner.
I samabeid med landslagene for de nasjonale hesterasene har Norsk Hestesenter ansvaret for avlsorganisasjonene rundt avlsarbeidet på de nasjonale hesterasene.
– Vi registrerer og følger med på stamtavler for å unngå innavl og fremme genetisk mangfold. Og så velger vi ut hester som vurderes som gode avlsdyr, basert på kriterier som helse, funksjon og rasepreg, forteller Therese.
For å sikre kvaliteten på avlen, arrangerer Norsk Hestesenter årlige utstillinger der hestene vurderes av fagfolk som ser på både eksteriør og bruksegenskaper. Her kan hingster som utmerker seg, oppnå avlsgodkjenning, noe som betyr at de er ansett som spesielt gode til å føre videre rasens egenskaper.
Det er vanskelig å tjene penger på hesteavl, så Therese mener det er lidenskap og engasjement som gjør at folk driver med dette.
– Vi må gjøre det attraktivt å ha disse rasene, for det står ikke noen klar for å overta denne jobben. Så dette er en felles dugnad mellom oss som er heldige nok til å ha det som jobb, alle de tillitsvalgte i avlsorganisasjonene og den enkelte hesteeier. Overskuddet fra travsporten, er veldig viktig for Heste-Norge.
– Uten midlene fra Norsk Rikstoto, som er bevilget oss fra Landbruks- og Matdepartementet, ville bevaringsarbeidet på hest sett helt annerledes ut, fastslår Therese.
Den norske kaldblodstraveren er Norges største hesterase målt i antall. Selv om rasen har røtter i den tradisjonsrike dølahesten, er kaldblodstraveren en relativt ny rase.
Fjordhesten - eller fjordingen - er en av de eldste og mest gjenkjennelige hesterasene i verden. Den robuste og allsidige hesten har spilt en nøkkelrolle i Norges landbrukshistorie, og dens distinkte utseende og tilpasningsevne har gjort den populær både som arbeidshest og fritidshest.
Dølahesten er dypt forankret i Norges kulturarv, nærmest som et nasjonalt symbol. Med sin styrke og allsidighet har den vært en uunnværlig ressurs i jord- og skogsarbeid. I dag er den også en kjær turkamerat for både store og små.
Nordlands/lyngshesten er en av Norges eldste hesteraser, kjent for sin lille størrelse og store styrke. Den har tilpasset seg det tøffe klimaet i Nord-Norge, og spilt en avgjørende rolle for lokale bønder i århundrer.
Etablert: 1982
Hvor: Oslo, Norge
Ansvar: Har enerett i Norge til å tilby pengespill på hest.
Formål: Norsk Rikstotos hovedformål er å legge til rette for ansvarlig pengespill på hest og å forebygge negative konsekvenser av pengespill. Norsk Rikstoto har for øvrig til formål å støtte hestehold, hestesport og hesteavl. Stiftelsen skal drives effektivt, slik at mest mulig av inntektene kommer formålene til gode.
Samarbeid: Nært samarbeid med trav- og galoppsporten, Norsk Galopp og Det Norske Travselskap.
Inntekter: Rikstotos inntekter kommer hovedsakelig fra spillaktiviteter. Overskuddet går til norsk hestesport og til tiltak for å fremme ansvarlig spill.
Betydning: Sørger for at folk skal oppleve de positive effektene av pengespill og minimerer de uheldige konsekvensene av pengespill. Støtter hestehold, hestesport og hesteavl i Norge ved at alt overskudd gis til aktører innen disse områdene.
Etablert: 1986
Hvor: Starum, Østre Toten, Norge.
Ansvar: Nasjonalt kompetansesenter for hesteavl og utdanning.
Formål: Fremme kvaliteten på hestehold og avl, samt være det høyeste faglige senteret for avl av hest og utdannelse av hestepersonell i Norge.
Oppgaver: Utdanning av ridelærere og travtrenere, kurs og kompetanseformidling, avls- og bevaringsarbeid inkludert utstillinger, avlsrådgivning og stambokføring, nasjonalt hesteregister, hesteavlsseteren i Sikkilsdalen, og nasjonalt senter for dølahest.
Samarbeid: Jobber tett med medlemsorganisasjonene, myndigheter og internasjonale aktører, og er en samarbeidsparter i Stiftelsen Hästforskning som finansierer forskning på hest i Norge og Sverige.
Betydning: Sikrer genetisk mangfold og bevaring av Norges nasjonale hesteraser, og kompetanseutvikling i hestenæringen.