Den tidligere traveren Borhaug Blesa har fått et nytt virke som kanefarthest på Borhaug gård
Hver jul gleder den pensjonerte traveren Borhaug Blesa både store og små. Hun trekker nemlig sleden i både nærområdet og på de største julemarkedene i hovedstaden.
Borhaug Blesa, som mange andre eldre damer, har levd et rikt og spennende liv. Før var hun en dyktig løpshest som dro inn premiepenger. Nå drar hun blide barn og voksne i slede, med sin trofaste partner Steinar.
– Kanefart har vært fast tradisjon på nyttårsaften fra tidlig 50-tallet, og hvert eneste år har det gått kanefart her i bygda
Solen er i ferd med å gå ned på idylliske Borhaug gård når Steinar Melby kommer hjem fra jobben som kirketjener. Ute på tunet står 18 år gamle Borhaug Blesa og venter, for i dag som så mange andre dager, skal de kjøre slede, eller kanefart, som det tradisjonelt heter.
Et konkurransehode med ro og tålmodighet
Borhaug Blesa er en hest med både sjarm og visdom – en ekte "grand lady" i stallen. Steinar, som er oppdretter, eier og trener for den flotte hoppa, beskriver henne som rolig, men med et glimt i øyet, alltid klar for en tur i sleden. Hun er tålmodig og har en egen evne til å roe ned selv de mest nervøse passasjerene.
Nyttårstradisjoner bringer generasjoner sammen
Steinar forklarer at det har vært med alt fra 10 til 30 hester i kanefarten på Borhaug gård, hvor de har holdt tradisjonen i live i over 70 år.
Borhaug Blesa har ikke glemt gamle kunster, hun traver lett i front mens hun drar sleden med glade mennesker.
– Det ligger i blodet hennes, sier Steinar, som liker å drive med hest på mange forskjellige måter, alt fra å klippe gress om sommeren til kanefart på vinteren.
– Vi kjører kanefart på julemarkedet og på julegrantenninger i Oslo. Det er artig at de norske juletradisjonene holdes i hevd, sier han.
– Jeg har en kamerat som har vært med på kanefarten hver bidige gang fra han var tre år, og nå er han 75
– Jeg kommer til å holde på med kanefart så lenge jeg kan gå
Stemningen under kanefart er som tatt ut av et vintereventyr. Lyden av bjeller som klirrer taktfast med hestens bevegelser, blander seg med knirkingen fra snøen under sledemeiene. Kald, klar luft fylles av latter og glade rop fra både barn og voksne, samlet i en og samme magiske opplevelse som bringer generasjoner sammen. Hestens varme pust står som små skyer mot vinterhimmelen.
Bak Borhaug Blesa har hun fått selskap av en dølahest og en nordlandshest fra nabolaget som kjører sleder bak henne.
– Forskjellen mellom kanefart og trav er at i kanefart er det ingen prestasjonskrav.
– Når den trekker en slede med mennesker, og spesielt barn, skal hesten være så rolig som mulig, forteller Steinar. – En jul gikk Blesa kanefart i Oslo, og akkurat i det vi kjørte under en togundergang dundret toget over oss, men hun bare så opp og gikk videre. Det betyr mye når man skal drive med kanefart, sier han.
At både Borhaug Blesa og Steinar liker kanefart er ikke vanskelig å se.
– Jeg kommer til å holde på med kanefart så lenge jeg kan gå. Hester har bestandig vært en del av livet mitt. Vi må holde på tradisjonen og håpe at yngre generasjoner som har vært med på det i oppveksten, overtar etter oss igjen, sier Steinar mens han svinger opp på tunet igjen hjemme i Nannestad.
– Jeg får ønske folk god jul og at de roer ned litt, og gleder seg over jula – ikke bare stresser, oppfordrer Steinar Melby før han seler av og tar en kopp gløgg sammen med resten av følget.
Fakta om kanefart
Hva er kanefart?
Kanefart er en tradisjonell kjøretur med hest og slede, ofte forbundet med vinter, høytider og spesielle anledninger.
Historisk betydning:
Kanefart var tidligere en vanlig måte å reise på vinterstid, spesielt i landlige områder. I dag er det en viktig del av norsk kulturarv, ofte brukt til festlige markeringer.
Symbol på fest og glede:
Kanefart har lenge vært et symbol på glede og samhold, med sang, bjelleklang og varm drikke under turen.
Tradisjonelle elementer:
Hest med bjeller og pyntet seletøy.
Sleder ofte foret med dyreskinn for varme.
Fakkelbærende deltakere skaper en magisk atmosfære.
Hvor oppleves det?
Kanefart arrangeres flere steder i Norge, tradisjonsrike steder er skesemplvis Røros, Gudbrandsdalen og Setesdal, hvor man kan oppleve tradisjonen i autentiske omgivelser.
Kanefart i dag:
Mange steder tilbyr kanefart som en turistopplevelse. Det er også populært i bryllup, julefeiringer og andre høytider.
En levende kulturarv:
Kanefart representerer en forbindelse mellom natur, historie og norsk identitet. Tradisjonen holdes levende gjennom engasjement fra lokale gårder og hestemiljøer.
Fakta om Norsk Rikstoto
Etablert: 1982
Hvor: Oslo, Norge
Ansvar: Har enerett i Norge til å tilby pengespill på hest.
Formål: Norsk Rikstotos hovedformål er å legge til rette for ansvarlig pengespill på hest og å forebygge negative konsekvenser av pengespill. Norsk Rikstoto har for øvrig til formål å støtte hestehold, hestesport og hesteavl. Stiftelsen skal drives effektivt, slik at mest mulig av inntektene kommer formålene til gode.
Samarbeid: Nært samarbeid med trav- og galoppsporten, Norsk Galopp og Det Norske Travselskap.
Inntekter: Rikstotos inntekter kommer hovedsakelig fra spillaktiviteter. Overskuddet går til norsk hestesport og til tiltak for å fremme ansvarlig spill.
Betydning: Sørger for at folk skal oppleve de positive effektene av pengespill og minimerer de uheldige konsekvensene av pengespill. Støtter hestehold, hestesport og hesteavl i Norge ved at alt overskudd gis til aktører innen disse områdene.
Hestevelferd
Hesten er stjernen i vårt produkt. Derfor er det viktig at den har det bra, både i og utenfor banen. Sammen med våre gode samarbeidspartnere er vi med på å bidra til bedre hestevelferd for løpshester.
Hesteglede
Hesten har alltid vært mer enn bare en arbeidshest. Den er også en unik terapeut og miljøskaper, med evnen til å bringe mennesker sammen og fremme positiv utvikling.
Kulturarv
Våre norske hesteraser er en uvurderlig del av vår kulturarv. Gjennom Norsk Hestesenter bidrar vi til å bevare disse verdifulle rasene.