Tekst: Norsk Rikstoto Publisert: 02.10.2026

– Dagens fødte føll er fremtidens løpshester, sier avlsfaglig rådgiver i Det Norske Travselskap, Tone Blindheim.

Utviklingen bekymrer hestemiljøet. De siste årene har fødselstallene falt markant.

– Den største utfordringen med synkende fødselstall og mindre årganger er at vi kommer til å mangle løpshester. Det gir utfordringer for hele sporten og alle årsverk som er tilknyttet, legger hun til.

Kaldblodshesten var starten på norsk travsport

I Norge har vi fire nasjonale hesteraser: fjordhest, dølahest, nordlandshest/lyngshest og norsk kaldblodstraver. Sistnevnte er den største av de fire rasene og har hatt stor betydning for utviklingen av norsk travsport.

– Historisk var kaldblodshesten starten på travkjøring som konkurranse, og grunnlaget for at Det Norske Travselskap ble stiftet i 1875, forklarer Blindheim.

Hun fortsetter:

– Før dette ble kaldblodshesten brukt til lokalkjøringer, samtidig som hesten var en svært viktig medhjelper i arbeidet på mange gårder. Systematisk utvikling av rasen gjennom mange år har bidratt til at norsk travsport har en egenart sammenlignet med andre land, hvor varmblodstraveren dominerer.

For Det Norske Travselskap handler oppdrettet både om å sikre fremtidens konkurransehester og å ivareta en nasjonal hesterase.

– Siden kaldblodshesten er en nasjonal hesterase, plikter vi å ivareta denne spesielt, men også for varmblodshesten må vi opprettholde fødselstall for å bevare norsk oppdrett på beste måte, sier Blindheim.

Alle de fire nasjonale hesterasene regnes som en del av norsk kulturarv.

Norsk Hestesenter på Starum er nasjonalt kompetansesenter for hestenæringen, med formål om å fremme kvaliteten på hestehold og avl i Norge.

– Hvorfor er norsk oppdrett viktig?

– Hesten skaper arbeidsplasser og holder dem ved like, spesielt i distriktene. Hesten har en naturlig plass i distriktene, hvor det er lettere å drive med hest sammenlignet med storbyene, sier Therese Selle, fagansvarlig for avl ved Norsk Hestesenter.

– En skummel utvikling for kaldblodstraveren

I 2025 registrerte hestesenteret 148 dølahestføll, 186 fjordhestføll, 82 nordlandshest-/lyngshestføll og 344 kaldblodstraverføll.

– Med en nær halvering av fødselstall for kaldblodstraveren de siste ti årene, er det en skummel utvikling for bærekraften i sporten og rasen, sier Selle.

– Enten må vi finne andre bruksområder til hestene, eller øke rekrutteringen. For de andre nasjonale rasene har nedgangen vært mindre markant, men bestandene preges mer av stabilt «lave» fødselstall, forteller hun.

Ifølge Blindheim foregår avlen av den norsk-svenske kaldblodstraveren i Norge og Sverige. Landene samarbeider om avlsarbeidet gjennom Kaldblodsavtalen, og historisk har Norge hatt den største populasjonen.

Finland har også sin egen kaldblodsrase, men denne inngår ikke i avlsarbeidet for den norsk-svenske kaldblodstraveren.

– Det er svært viktig å opprettholde fødselstall og bevare kaldblodshesten som sunn og frisk, og dette styres gjennom avlsarbeidet, sier Blindheim og legger til:

– Problemstillingen med synkende fødselstall er en tendens i hele Europa, med unntak av Frankrike og Italia.

For å bevare rasene jobber Norsk Hestesenter tett med avlsorganisasjonene om bærekraftig avl. Samtidig driver de opplysningsarbeid og forsøker å rekruttere flere til miljøene rundt de nasjonale hesterasene.

Norsk Hestesenter er blant mottakerne av midler fra Norsk Rikstotos overskudd. Overskuddet skal bidra til å fremme norsk hestesport, hestehold og hesteavl, og de siste årene har overføringene utgjort nesten en halv milliard kroner i året til ulike organisasjoner.

Men færre fødte hester kan få konsekvenser i flere ledd.

– Når fødselstallene går ned, vil også behovet for arbeidsplasser gå ned, og det vil være færre operatører i alle leddene knyttet til hestenæringen. For travsporten vil livsgrunnlaget til sporten forsvinne, mener Selle.

– Hvis det blir født for få føll, vil vi tape genetisk variasjon. Vi får mindre å velge i, og det snevrer inn avlsmaterialet. Dersom det kommer et skifte i samfunnet eller sporten i fremtiden, kan det bli utfordrende om det ikke finnes relevant avlsmateriale, sier hun.

Derbyauksjonen: fra 200 til 74 unghester på åtte år

En av de største arenaene for norsk oppdrett er den årlige Derbyauksjonen på Bjerke.

I 2018 var 200 unghester påmeldt. Året etter var tallet 196. Til årets auksjon var 74 hester påmeldt – 63 prosent færre enn i 2018.

Likevel var oppdretter Per Erik Hagen blant dem som lot seg imponere over årets unghester.

– Jeg synes norsk oppdrett er noe av det beste som skjer i norsk travsport. Grunnlaget og hestene vi har å jobbe med er veldig bra. Jeg har sett på auksjonen i dag, og jeg er imponert over hvor mange fine, flotte unghester vi har i Norge, sier han.

Han får støtte fra Målfrid Vatne, oppdretteren bak Bjørli-hestene. Også hun understreker betydningen av å opprettholde norsk avl.

– Det er viktig at vi har norskfødte hester til travløpene våre i Norge. Kaldblodshesten er en av våre fire nasjonale hesteraser, så det er veldig viktig at vi beholder den og bredden i den genetiske basen.

– Hesten har vært med på å bære landet

For de nasjonale hesterasene handler fremtiden likevel om mer enn å sikre nok hester til travløpene.

Det handler også om å bevare en kulturarv som er utviklet gjennom generasjoner – og kunnskapen og miljøene rundt hesterasene.

– De er et nasjonalt produkt som jeg mener det er viktig å bevare. Det kan være forholdene endrer seg i fremtiden, og hvor import ikke blir like enkelt. Da er det viktig at vi har disse rasene tilgjengelig dersom samfunnet skulle endre oppfatningen av hestenæringen, sier Selle.

– De nasjonale rasene har gode kvaliteter som egner seg til mange brukeres behov, og er en viktig brikke i den norske folkehelsen.

– Hva risikerer vi å miste dersom vi ikke lykkes med å bevare rasene?

– Veldig mange vil miste en sunn, frisk bestevenn. Med de nasjonale rasene har vi påvirkning på avlsarbeidet, hvilken retning det skal tas videre og hvilke egenskaper hesten har.

– Hesten har vært med på å bære landet i generasjoner. De har vært og er en veldig viktig brikke i samfunnet. Vi risikerer å miste et verdifullt produkt.