Maihaugen på Lillehammer har fått 1 040 000 kroner til et prosjekt som skal løfte frem arbeidshestens betydning i norsk historie. Midlene kommer fra Norsk Rikstotos overskudd som Landbruksdirektoratet deler ut – og gir nytt liv til gamle tradisjoner.

– Det var en fantastisk nyhet, sier Eirik Torbjørnsen, avdelingsleder kommunikasjon og formidling i Stiftelsen Lillehammer Museum, som blant annet står bak friluftsmuseumet Maihaugen.

–Museumsbøndene på Maihaugen har lenge båret på et prosjekt med ønske om å vise fram historisk gårdsdrift på en mer levende og helhetlig måte. Nå får de muligheten til å formidle en tidskapsel som viser et viktig historisk spenn – hvordan livet faktisk ble levd, sier han.

Hesten – fortidens traktor

Mens mange museer har bevart staskjøretøyene, er det sjelden man får se redskapene og arbeidsmetodene som formet hverdagslivet. Det vil Maihaugen gjøre noe med.

– Dette prosjektet gjør det mulig å vise årshjulet slik det var i tidligere tider, med høsting, slått og annet gårdsarbeid. Hesten var datidens traktor. På Maihaugen har vi i dag husdyr som faktisk er de samme rasene som ble brukt på slutten av 1800-tallet – dølahest, dølafe, norsk spælsau og gris. Vi driver historisk gårdsdrift med levende dyr, og dette prosjektet gjør museet enda mer levende og relevant, sier han. sier Torbjørnsen.

En viktig del av kulturarven

Arbeidshesten var bærebjelken i norsk jordbruk i hundrevis av år. I dag er den mekaniske utviklingen kommet langt – men behovet for å forstå og ta vare på kunnskapen, er fortsatt stort.

– Vi sitter med kunnskap om det levde livet, og den ønsker vi å dele med publikum. Arbeidshesten var avgjørende for å kunne drive et gårdsbruk gjennom hele året. Det var mye hardt, manuelt arbeid – og hesten sto i sentrum. Vi er heldige som har to dølahester i aktiv bruk, og vi investerer mye tid og ressurser i å trene dem og gi dem et godt liv., sier Torbjørnsen og legger til:

–Dyrene våre er også viktige for å bevare kulturlandskapet – det er levende kulturarv i praksis.

Bevarer arbeidshesten som bygde landet

Prosjektet har også som mål å styrke rekrutteringen og interessen for bruk av arbeidshest i dag – og på sikt bidra til å bevare de nasjonale hesterasene.

– Vi har tatt et tydelig ansvar for å bevare de nasjonale husdyrrasene, og for oss som holder til i Gudbrandsdalen er det naturlig å jobbe med de rasene som historisk hører hjemme her. Dølahesten er en viktig del av både lokal og nasjonal kulturarv. Å holde rasen levende er en brikke i det store bildet med å ta vare på både dyr, historie og identitet. Prosjektet bidrar til å sikre denne kunnskapen videre; ikke bare som teori, men i praktisk bruk, sier Torbjørnsen.

En opplevelse som sitter igjen

Prosjektet vil gi publikum mulighet til å oppleve gårdsarbeid slik det foregikk før i tiden, med ekte dyr, ekte redskaper og ekte hestekrefter.

– Jeg håper de har lært noe – at de får en dypere forståelse av det levde livet og innsikt i en annen tid gjennom vår tidskapsel. Vi ønsker å vise både den vakre og den krevende siden av gårdsdrift før i tiden. Samtidig ønsker vi å sette det i kontekst med vår egen tid med fokus på bærekraft og naturforvaltning. Det er mye å lære av hvordan man utnyttet alle ressursene i naturen på en bærekraftig måte.

Snart er det en ny mulighet til å søke

Tilskuddet Maihaugen har fått, er del av overskuddsmidlene fra pengespill på hest som skal gå til tiltak som bidrar til å fremme hestesport, hestehold og norsk hesteavl. Snart åpner Landbruksdirektoratet opp for ny søkere, da midlene for 2024 skal fordeles.

– Det er en god pott med midler, og alle som driver med formidling eller aktiviteter knyttet til hest i Norge bør absolutt vurdere å søke. Dette er midler som gjør det mulig å gjennomføre prosjekter som både bevarer og formidler viktige deler av norsk kulturarv., sier Torbjørnsen.