På en gammel husmannsplass på Stange holder Hilde Westgaard Langeland til med hester, ponnier, sauer, kaniner, høner, hund og katt. Hun har doktorgrad i folkehelse, og mener at hesten kan være redskapet som hjelper oss med det mange sliter med i dag. Stress, utenforskap og følelsen av ikke å bety noe.

Tekst: Norsk Rikstoto | Dato: 6. november 2026

Nede ved luftegården kaller Langeland på fjordhesten Heidi, og Heidi kommer gladelig bort for å bli klødd av matmor. Det er her ute på tunet på Stange hun best kan vise hva hesten kan gjøre for oss.

– Heidi, kom! Ja, du fine jente.

Fjordingen får kos og kløing, og det liker hun godt. Manen hennes er lang og vill, ikke kortklipt og stående slik en fjording tradisjonelt skal ha den, og det er bare fint synes Langeland.

– Det er lov å være akkurat den du er. Og lov å ha det litt gøy og være litt leken. Og det er Heidi et symbol på, sier hun.

Heidi var den første hesten hos Grevskapet Inn på tunet. I dag deler hun den gamle husmannsplassen med flere andre hester og dyr. Midt i en setning må Langeland stoppe for en traktor som kjører stein forbi.

– Høy lyd fra traktorer er baksiden på landet, ler hun.

Hun mener hesten kan hjelpe mange av oss med det vi som samfunn kanskje sliter mest med i dag. Nemlig stress, utenforskap og følelsen av ikke å bety noe.

Hvorfor roer hesten oss ned?

I stallen er det hesten som bestemmer tempoet. Langeland mener det er nettopp det mange av oss trenger.

Våre hverdager er fulle av telefoner, meldinger, trening og ting som skal rekkes. Vi går rundt i en slags beredskap, alltid påskrudde.

– Hvis vi bare er «på», da blir vi syke, sier hun.

Hesten er det motsatte. Som flokkdyr er den mest opptatt av at det skal være fint å være sammen, akkurat her og nå. Står du ved siden av den en stund, hjelper den deg å huske og kjenne på det samme.

Noe av forklaringen er ren biologi. Når du klapper en hest, skiller kroppen ut oksytocin, som ofte kalles lykkehormonet. Forskning har også vist hvordan hest og menneske kan påvirke hverandres hjerterytme.

– Da slår du av den aktiveringsbryteren. Og det trenger kroppen din, forteller Langeland.

Hva gjør hesten med fysisk og psykisk helse?

Senere på dagen tar Langeland på seg hjelmen og setter seg opp på dølahesten Viggo. Hva kjenner hun at det gir henne selv?

– Det gir ro og tilstedeværelse. Og så er det fysisk god trening for kroppen. Det løsner litt og slipper litt i skuldrene. Men aller mest er det bare veldig deilig.

Det er dette hun mener når hun snakker om hestens effekt på helsa. Hesten får oss ut og i bevegelse. Mange i stallen forteller at de glemmer alt annet en stund og havner i flytsonen. Den følelsen mener Langeland er litt undervurdert.

Hesten krever også full oppmerksomhet, og det er bra for hodet. Den hjelper oss å stoppe opp, kjenne etter og bli kjent med oss selv.

– Det å forstå seg selv har stor betydning for en god mental helse, sier hun.

Kommunikasjon uten ord

Hesten snakker ikke, men den leser kroppsspråk. Den merker hvordan du har det, også det du kanskje prøver å skjule for andre mennesker.

– Du og jeg kan jo snakke sammen og skjule hva vi egentlig føler. Men hesten leser det som skjer inni deg. Og den ærligheten er ganske fin.

Kommer du stressa inn i stallen, går ikke hesten bort til deg. Den snur seg litt unna, blunker og sier på sitt vis at nå er du litt mye. Det kan være ubehagelig å kjenne seg uønsket av hesten, men Langeland mener vi trenger den ærligheten. Den får oss til å innse hvordan vi egentlig har det.

Hesten gjør det også lettere å snakke med andre mennesker. Over en hesterygg kommer samtalen gjerne av seg selv mener Langeland.

Og det samspillet går begge veier. For at hesten skal gi oss ro, må også den selv ha det bra.

– Hesten er en god støttespiller for oss, men da må vi også være en god støttespiller for hesten.

På gården lærer de seg derfor å se de små signalene hesten gir. Det kan være et blikk bort, et blunk, eller en mule som spennes litt. Men når hestene blir lyttet til, blir de sosiale og syns det er gøy å være sammen med folk.

Mestring begynner med trygghet

Langeland skiller mellom selvtillit og selvfølelse. Man kan stå på en scene og levere, og likevel føle seg lite verdt. Med hesten handler det om å skape trygghet først. Når man først tør å ta plass, ja da kommer mestringen.

– Da bygger du din egen selvfølelse. Og da tør du ikke bare mer, men du gjør mer fordi du har lyst, forklarer hun.

Dette har hun også forsket på. Hun har til og med forklart doktorgraden sin på to minutter i Forsker Grand Prix, og å si det kort er det vanskeligste, innrømmer hun. Studien handlet om ungdom som var på gård et halvt skoleår. Resultatene viste at ungdommene opplevde mer støtte, fikk det bedre sosialt og fikk større tro på at de kunne mestre nye ting.

– Så de turte altså mer fordi de opplevde en støtte fra hesten, sier hun.

På Grevskapet Inn på tunet jobber hun blant annet med jentegrupper. Tidlig i tenåringsfasen kan det være utfordrende å føle at man strekker til og at man er viktig, akkurat som man er.

– Hesten går inn og lar alle være like viktige i den gruppa. Der er det rom for å være litt kul, litt tøff, litt stille, litt sjenert. Men alle får plass i flokken, forklarer Langeland.

Langeland ser at jentene tar med seg det de opplever på gården ut i resten av livet. De tåler litt mer, og det er som om de bygger motstandskraft.

Alle har en plass i flokken

For hesten som flokkdyr er det viktig at alle har det bra. Det mener Langeland vi mennesker kan lære av.

– I samfunnet i dag så har vi mye individet i fokus, mens i hesteflokken er hvert individ like viktig med sine egenskaper og sin kompetanse. Når vi kjenner på at vi selv er en del av en flokk, blir vi også mer opptatt av fellesskapet rundt oss, sier hun.

– Og så kanskje vi husker på at naboen er litt viktig, og det er litt viktig å passe på hun jenta på skolen som ikke ble med noen hjem.

Det er også dette hun jobber med på gården. Å komme i takt med livet, finne ro og tilstedeværelse, og skape gode opplevelser i fellesskap.

– Vi trenger å bry oss om hverandre, og vi trenger å føle at vi har betydning. Vi er viktige akkurat sånn som vi er.

Sauen, hønene og hesten

På Grevskapet Inn på tunet er ikke hesten det eneste dyret som brukes. Alle dyr har sine egne egenskaper, og det må man ha kunnskap om, forklarer Langeland.

For elever som trenger å finne roen, er sauen et godt sted å begynne.

– Den regulerer ned fordi den tåler. Den tåler en uro på en annen måte enn hesten.

For ifølge Langeland er hesten noe helt annet.

– Hesten tar inn våre følelser, og det er det unike med hesten. Hvis du skal jobbe med speiling av atferd, jobbe med å lære deg å fungere godt sosialt, så er hesten helt unik. Men du må være til stede før du gjør det, forklarer hun.

Og så er det hønene. Ungene kan stå lenge og se på høneflokken, for der skjer det alltid noe. Nå har hønene til og med fått sin egen huske.

– Det er veldig stas å se om de klarer å hoppe oppå den, sier Langeland.

Rom til å være bare deg

Utenforskap handler om å føle at man ikke helt passer inn, forklarer Langeland. Man kan være usikker på seg selv, eller bare føle at kravene fra skolen eller samfunnet blir for mye.

Hun har troen på at stallen og hesten, og menneskene som er der, gir noe mange trenger.

– Det er rom til å være bare deg. En dag kan du møkke. En annen dag kan du trene hest. Du får lov å være til stede uten å måtte prestere hele tiden.

Når man står utenfor, har man ofte få rundt seg som støtter en. Langeland viser til løvetannbarna, der én person kan være nok til at man opplever seg verdifull.

– Og jeg tror kanskje hesten kan fylle den rollen for noen.

Og behovet er stort, mener hun.

– Vi ser i samfunnet vårt i dag at vi har store utfordringer med utenforskap. Vi har store utfordringer med psykisk helse, men vi har få virkemidler som kan hjelpe oss der. Og det kuttes stadig i tjenester som det egentlig er behov for.

Hun mener stallene, hestene og gårdene kan gjøre en viktig jobb for samfunnet, som støtte for arbeidet i kommuner og skoler. Det gjelder særlig tidlig.

– Ikke vente til alt har gått skeis. Ikke vente til du er utenfor, men heller hjelpe deg til å bli værende. Det tror jeg er nøkkelen.

En del av folkesjela

På husmannsplassen var hesten en gang en viktig del av gårdsdrifta.

– Den var en kamerat, en arbeidskamerat, en venn. Ungene kunne ri på den, det var hesjing, det var pløying. Den var en del av samfunnet vårt, og det gjorde at folk holdt seg friskere, forteller hun.

I dag står tre av de særnorske rasene på gården. Fjordhest, nordlandshest og døl. Dølahesten Viggo har «et kaldt hode og et varmt hjerte», ifølge Langeland. Ved siden av den ville Heidi blir han nesten et motstykke.

– Dette er litt yin og yang. Og det er ikke tull engang, for de har så forskjellig personlighet.

Rundt tunet er det skog og trær, og om vinteren blir bakken her akebakke. Langeland kaller det en veldig fin arena, der helheten med alle dyra er en del av opplevelsen.

Hun mener de norske rasene passer godt når man skal skape god helse for mennesker. De er stødige og trygge i seg selv, men samtidig veldig lekne.

– At dølen kan være der for å støtte deg, og fjordingen kan ta deg med ut i skogen, og nordlandshesten kan gå der hvor det er litt skummelt, det er viktig. Og det er litt vårt ansvar å ta vare på det her og bringe det videre.

Hun knytter også hesten til bærekraft, i dobbel forstand.

– Kanskje hesten kan lære oss den kraften som er i at hesten kan bære oss. Det at den skaper forståelse for det som er rundt oss, for naturen og det som er naturlig for oss.

– Vi skal lære å ta vare på jorda, og vi skal lære å ta vare på oss selv.

Et prosjekt om hestens betydning

Hest og Helse har fått støtte fra Rikstoto til et prosjekt om folkehelse. Langeland er med i prosjektet, som skal vise fram hvor viktig hesten er for oss. Gjennom prosjektet er det sendt ut en spørreundersøkelse om hva hesten betyr i hverdagen, og veldig mange har svart.

Flest svar har kommet fra kvinner rundt 40 år. De forteller om mindre stress, og at de blir bedre mødre og har det bedre på jobb etterpå.

Undersøkelsen ser også på travstallene. Der fant halvparten av dem som hadde falt utenfor skole og arbeidsliv, veien tilbake til skole eller jobb.

– Og da gjør travstallene mye viktig samfunnsarbeid gratis, sier Langeland.

Hun er ikke i tvil om at hesten vil være viktig også i framtida.

– Fordi jeg tror vi trenger hesten mer enn den trenger oss, avslutter hun.