Tidligere travere er terapihester på Gaustad

Silje og Elin henter de to tidligere travhestene ut fra flokken og leier dem ned til den andre utegangen foran en stor og flott mursteinsvilla, det føles litt som å være på en britisk herregård i England. Hestene er lydige og det er mye kos på veien. Vel framme får Benny og Balder gå på et stort beite for seg selv. Et beite fylt med mye nedfallsfrukt fra de mange epletrærne. Hestene knasker i seg gulrøde epler og ser ut til å storkose seg.

To hester med ulike veier til Gaustad

Benjamin Lynvinge kom til Stallen høsten 2025, bare fire år gammel. Han hadde en relativt kort travkarriere med 11 starter, de fleste av startene kjørt av Åsbjørn Tengsareid.

– Etter noen forsøk som travhest opplevde hans tidligere eier at han ikke trivdes i rollen som travhest, så istedenfor å presse han videre i noe som ikke passet, ønsket den tidligere eieren å gi han muligheten til å prøve noe annet, så da kom han til oss, sier Silje, og legger til:

– Benny er fortsatt ung, og det merkes. Han er nysgjerrig, kan være litt skvetten og blir noen ganger utålmodig. Samtidig er han svært mild og snill med mennesker. Før han kom hit, var han vant til å stå i flokk og hadde fått en allsidig grunnutdanning. Han kunne både rides og kjøres, sier hun svært stolt.

16-åringen Balder, eller Skjegge Balder som han heter, kom vinteren 2026. Han har rundt ti år bak seg som aktiv travhest. Etter travkarrieren fulgte noen år som tur- og hobbyhest på fjellet, før han kom til Stallen Gaustad.

– Han har hatt flere eiere og flyttet mer rundt enn Benny, men også han har vært trent variert og blitt godt fulgt opp gjennom hele livet.

Hestene får velge selv

De fleste terapitimene foregår med hestene løse i flokken. Pasientene kan være sammen med dem både med og uten fysisk kontakt. Noen ganger tas hestene med til ridebanen, der de får bevege seg fritt. Andre ganger blir de stelt, leid på tur, brukt i leieøvelser eller ridd.

– At hestene som regel er løse, er viktig. Da har de frihet til å velge om de ønsker kontakt eller ikke, sier Silje, og legger til:

– Ofte kommer de nye pasienter i møte. De kan bli stående rolig sammen med dem gjennom terapitimen, eller selv søke nærhet for å bli klødd, samt undersøke hvem som har kommet. Andre dager trekker en hest seg unna. Det kommer helt an på dagsformen til hesten.

Silje forteller videre at det kan kjennes avvisende for pasienten der og da, men reaksjonen kan åpne for viktige samtaler med terapeuten etterpå. Hva skjedde i møtet? Hvilke følelser vekket det? Og hvordan er det å respektere at hesten setter en grense?

Silje og Elin prater og ler, og det er svært tydelig at de virkelig elsker jobben sin. Dette ser også ut til å smitte over på hestene som er kontaktsøkende når både de to, samt andre hester kommer mot dem.

– De står som regel rolig og tålmodig når pasientene steller og berører dem.

Det er lett å kjenne igjen noe av dette mens vi står sammen med Benny og Balder. De vender seg mot menneskene rundt seg, følger med og kommer nær for å få kos.

– Kontakten blir aldri tvunget fram. Den oppstår fordi hestene selv søker den.

Får god tid til trygghet

Overgangen fra travhest til terapihest skjer gradvis. Både Benny og Balder fikk bruke de første månedene på å finne sin plass og lande i flokken. Likevel tok det ikke lange tiden før de var trygge nok til å ta del i psykoterapitimene.

– Det er viktig at hesten kjenner seg trygg blant de andre hestene. De ansatte må bli kjent med den, og hesten må bli trygg på menneskene som arbeider i stallen. Hvor lang tid dette tar, varierer fra hest til hest. Noen kan delta i deler av terapien etter få uker, mens det kan ta nærmere et år før en hest kan brukes i alle situasjoner.

Alder, tidligere erfaringer, personlighet og sammensetningen av flokken spiller også inn.

Når de ikke deltar i terapi, blir Benny og Balder stelt og trent av Silje og Elin. Målet er at dagene skal inneholde både mosjon, variasjon og nye opplevelser.

– Vi rir mye på tur, men vi kan også ri eller trene fra bakken på ridebanen, eller vi kjører med vogn på området. Hestene står i flokk på utegang, hvor de har fri tilgang på halm, fôres med høy to ganger om dagen samt individuelle mengder med kraftfôr, og de har tilgang til fire tørre leskur. Vi har også flere ulike beiteområder her på sykehusområdet hvor de får gå på dagtid på sommerhalvåret, og fem uker hver sommer reiser de på beite hvor de har helt fri.

Kaldblodshesten passer godt

Stallen Gaustad har bevisst valgt norske hesteraser. I tillegg til kaldblodstraverne består flokken av fjording og døl. Silje og Elin opplever rasene som vennlige, rolige og tålmodige. De har også mange av de samme behovene, noe som gjør dem godt egnet til å leve sammen på utegang.

– Kaldblodstraverne har dessuten en praktisk størrelse. De er store nok til å bære en rytter, men samtidig overkommelige å møte fra bakken. De er nysgjerrige og kontaktsøkende, og hver av dem bærer med seg erfaringer som former hvordan de møter mennesker og nye situasjoner.

Hva er det egentlig som gjør hester til gode terapihester?

– De må ha gode erfaringer med mennesker. Hesten må også være fri for skader eller smerter som påvirker den negativt. Det avgjørende er ikke om hesten har vært rask nok på travbanen, men om den trives, er trygg og har de rette forutsetningene for den nye oppgaven.

Pasientene ved Stallen er fra 18 år og oppover. Seksjon Ung har personer mellom 16 og 26 år som sin primære målgruppe, men poliklinikken tar også imot pasienter fra Seksjon voksen og fra psykisk helsevern. Mange er over 30 år.

– For flere kan møtet med hestene åpne en dør som lenge har vært stengt. Både voksne menn og kvinner har begynt å gråte for første gang på mange år. Noen opplever en trygg relasjon de ikke har kjent på på svært lenge. Andre får tak i følelser og erfaringer som har vært vanskelige å nå gjennom tradisjonell terapi. Likevel er det én opplevelse som går igjen:

“Hesten ser meg som den jeg er, og ikke som en rusmisbruker, pasient eller diagnose”.

Hesten spør ikke hva du har gjort, eller hvorfor livet ble som det ble. Den forholder seg til mennesket som står foran den akkurat nå.

Et godt liv etter travet

Benny og Balder er to eksempler på at livet etter travkarrieren er starten på noe annet.

– Vi har lang erfaring med tidligere travere. En av våre tidligere travere var her i ti år før han ble syk og døde høsten 2025. En annen varmblodstraver hadde også ti gode år ved Stallen.

For Benny og Balder ser den nye tilværelsen ut til å passe godt. Benny fikk slippe en travkarriere han ikke så ut til å trives i. Balder fikk en ny oppgave etter mange år på banen og en periode som turhest. Nå bruker de tidligere erfaringer og nysgjerrigheten sin i møte med mennesker som selv forsøker å finne veien videre.

Ute på beitet bøyer Balder hodet ned mot gresset, mens Benny undersøker om det finnes flere epler under trærne. Silje og Elin står like ved og følger med på signalene og møter hestene med samme omsorg som hestene gir videre til pasientene.

– Hestene er med på å gi andre muligheten til en ny start, akkurat slik de selv har fått, avslutter Silje.